Gamle broer og anlegg

Bildet under til venstre viser den gamle steinhvelvsbroen på Skarpengland. Den er fra 1887, og var bro på Setesdalsveien fram til 1965. Nå er den veien avkjørselsvei til Skarpengland sentrum. I Reiersdalskleiva på bildet til høyre ligger det to gamle parseller av Setesdalsvegen parallelt med dagens riksvei 9. Veiene har hver sin steinhvelvsbro over bekken. Den eldste delen av veien er bygd i 1833. Den er i dag gjengrodd. Veien inneholdt først ei trebro, men etter at broen ble tatt av flom ble det bygd steinhvelvsbro i 1861. Den er bygd på flåte av tømmer som stabilt underlag og står like bra i dag. Den nyere veien og steinhvelvsbroen er bygd i 1887, også den på tømmerflåte. Veien er kommunal og til bruk for lokaltrafikk.

Bildet under til venstre viser en gammel steinhvelvsbroen fra 1887. Broen går over Fossåna før utløp i Eikelandsvannet. Broen var en del av Setesdalsvegen helt fram til 1964. Bildet i midten viser Kilebroen som var en bro for Setesdalsbanen. Bildet til høyre er ved Kile (like nord for Hægeland stasjon), og viser at dagens riksvei 9 er lagt oppå ei tidligere jernbanebro for Setesdalsbanen.

Bildet under til venstre viser brorest av Kiledalen undergang. Setesdalsbanen krysset over Setesdalsvegen nordover på østsiden av Hornkilen. Bildet til høyre viser Kiledalskleiva bro. Steinhvelvbroen og veien i Kiledalskleiva ble bygd i 1839-41, og var i bruk fram til 1887. Den store kleiva (eller Kiledalskeiva) tar av fra Hornskilen, nord for Kiledalen. Midt i kleiva ligger broen. Broen er særmerket fordi den er så bratt. Vegen ellers er mye smalere enn brua, særlig høyere oppe i kleiven. Kleiven er så bratt at de oftest måtte tvikjøre der (la hesten dra opp lasset i to omganger). Langs bekken ovenfor broen ligger det en flomforebyggingsmur. Nedenfor broen ligger det murte vanninntaket til ei vanndreven sag. Sagen er revet.

(Kilde: Riksveg 9, Reidar Tveito/Gamle veger i Vest-Agder, Statens vegvesen)

Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

 Fra guidet naturlostur med Håkon Honnemyr 22. september 2024 - Smååsane- Ravnåstippen

Ellers ferdselsveier : eneste kjerrevei/veitrase som var tegnet inn på et militærkart fra 1804 var prestevegen fra Drivenes til Øvrebø. Ellers kom kløvveger ned over Ivelands vestheier til Kuarstøl og ned ved Kvernhusdalen til Fidjemoen på Grovane. Den kom fra Evje.

Vestre Fjellmannsveg kom fra Hornnes over til Lauvås, Tveite, Bringsvær og tok enten om Aamdal og ned Vormbrokka over Loland til Tutlamoen på Mosby. Fra Loland til Stølen er den nylig ryddet av Arne Faremo og en dugnadsgjeng. En annen trase gikk om Tjomsås til Øvrebø kirke og ned til Mosby om Homstean. Mange Setesdøler tok turen til byen etter våronna for å handle : Oppgjøret for tømmersalg ble betalt i varer til langt ut på 1800-tallet.

 Fra 1830 tallet kom kjøre = kjerrevegene oppover Setesdalen men også gjennom Vennesla til Mykland.

 Alle veiene i heia her kommer fra drift / slåtter og er ikke veldig gamle. Fram til rundt 1905 måtte konfirmantene i Nedre Vennesla til presten på Øvrebø. Her var flere stier fra gårdene og fra Kvarstein gikk de opp Rinko-dalen som vi passerte på los-turen.