Dette eldhuset, som ofte ble kalt "Åses eldhus", lå oppe på dette fjellet ved Vardetjern. Ase var mor til Martinius. I 1920 åren bodde en bror og ei søster her om sommeren. Mannen hadde tuberkulose. Lufta var friskere her opp enn nede i bygda, så det var bedre å være her. Jenta var med for å stelle for denne broren sin. Av og til fikk de besøk av Hans på Stølen og kona. De kom med melk til den syke. Senere bodde en kar i dette eldhuset. Han drev med heimebrenning, og var ofte full. Mens han var her brant dette eldhuset ned. Mannen flyttet så ned til Gabriels eldhus.

Et eldhus, størhus eller bryggerhus er en enkel, vanligvis ettroms bygning som inneholder et eller flere ildsteder, og som brukes til baking, brygging, matstell, klesvask og liknende. Med andre ord en form for dagens grovkjøkken. Men et eldhus i denne sammenheng der huset ikke er nær gården, er mer å regne for ei hytte.

Fra kulturminneplanen: “Det er mange myrer i Vennesla. En del av myrene er i dag grøftet og omgjort til dyrket mark. I gamle dager ble myrene slått seinsommerstid for å skaffe høy til vinterfor. I nærhet til myrene er det mange spor etter løer. Høyet ble lagt i løa eller på stakk. Det ble kjørt hjem om vinteren på sledeføre. En av de mange løene på Drivenesheia var Røyråsløa ved Røyråsmyra (nord for Drivenesvannet). Rester av løa finnes ennå. I forbindelsen med utslåtten på myrene på heia hadde flere av gårdene eldhus i tilknytning til myrene. Eldhus ble benyttet som beboelseshus i slåtten. Ved Langemyr ved Drivenesvannet står det et slikt eldhus. Det mangler en fullstendig kartfesting av gamle løer og eldhus, selv om mange ligger kartfestet i SEFRAK-registeret. Det er viktig at bygning/tufter blir kartfestet, slik at det kan tas hensyn til ved inngrep på disse steder (utbygging, tømmerhogst o.l).”

Kilde: Roald Omdal.

Fjellet hvor Åses og Martinius eldhus stod